Sometimes I wonder; Do I paint my own retina -to fall asleep to...?

"When the soul wishes to experience something she throws an image of the experience out before her and enters into her own image."
(M. Eckhart)

Sunday, August 26, 2012

Til min mamma og mor - som døde så brått den 3. august, 2012

Min mor reiste så brått i fra oss - den 3.august, 2012;
 - midt i en setning, midt i en bok hun leste - midt i så mange inspirerte tanker....og, midt i (nok) et strikketøy;  et mønster som het 'Ro, ro til fiskeskjær'...så ufattelig symbolsk for en som Elsket å fiske! - .Et nydelig glitrende sjølandskap.....som skulle bli en genser for en -etter-en av de skjønne barnebarna hennes,  Sofie og Sara.
Takk for alt du gav oss, kjære mamma!
Og uendelig stor takk til Marian, som var der da du reiste.


My mother passed on suddenly on August 3rd, 2012
 - in the middle of a sentence, in the middle of a book, in the middle of inspirational thoughts - and, in the middle of her latest knitting project;So incredibly symbolic for one who Loved to fish! - A design called 'Ro, ro til fiskeskjær'  -  a beautiful glittering seascape - a sweater to embrace - in turn -  her two wonderful granddaughters, Sofie and Sara.



Ro, ro til fiskeskjær
- Mange minner fant jeg der...



Ro, ro til fiskeskjær
pinner klirrer og strikker
meg der;
En maske i blått
en maske i grått
så tre masker i grønnlig skjær.
Rundt og rundt
som ringer i vann
Et liv i en genser blir til.
En kvinne strikker sin kjærlighet.

Min mamma
Min mamma var
Min mamma er ikke
- her lenger
    Men hvor er hun hen da?

Ro, ro til fiskeskjær...
Min mamma reiste
fort og brått
fra ett ord til et annet
Så ubeskrivelig fort
var det gjort
Så var hun borte
- Men hvor reiste hun hen?

Livet går videre
sier de -
Men først stopper Livet opp:

Som på et endeløst hav
sitter jeg
og vogger i alle minnene
Et blikk
og en stemme
en hånd holder meg
Du var min mor, mamma
du var min mor.

Mange fisker fikk vi der

- Hva vil du ha?
Var det du alltid sa.
Torsk og ørret
laks og sei
men palen og lyren 
var det beste for deg og meg.

- Ser du ørnen som flyr?
sa du
- der har du meg (også lo du)
når Den dagen kommer
Slik flyr jeg min vei!

Er det sant, mamma?
Var det virkelig slik
du fløy din vei?
Rask som en ørn
et glimt
det var alt
Så var du borte
Så var det kaldt
Og så ufattelig stille
var alt.

Ikke et kvitter av fugler du matet
ikke en gang et enslig 'kra'.
Hvor ble alle fuglene av?
Akkurat slik som når ørnen er der -
Stillheten dundrer -
så stille er det.
Ikke en måke en gang
kan jeg se.

Jeg holder en håv
for å samle minner
Og jeg har en båt å samle dem i.

Ro, ro til fiskeskjær
Å, så mange fisker vi fikk der!
En til far, og en til mor
en til søster
- og en til mormor -
Så satt vi der og ventet
du og jeg
Du er mamma
og jeg er meg

- Husker du?
    spurte du.
    - Ja, sa jeg
    For alltid så husket jeg.
    Alt du fortalte ligger i håven.
    Alt du har sagt er i båten min.

    - Tar du den? ropte du.
    - Ja, det gjør jeg vel!
    Det glinser i sølv
    når jeg drar den ombord.
    - Og jeg husker en bunad som fikk sølvbelte på -
Svartest er fjorden
når vinteren kommer -
men også hvitest er snøen på fjellet da;
Slik er mitt skjørt det svarteste svarte
og slik min skjorte blendende hvit.
På bringen min bærer jeg rosene dine
som blomstrer i hagen din.
- Du gav meg stjerner og kråkesølv
de bærer jeg nær mitt hjerte
- Og ved ørene mine henger ordene dine,
i dråper av sølv og gull.

Ro, ro til fiskeskjær
pinner klirrer
et liv blir til
Rundt og rundt går tråden din
Nøstene danser
    - og en glitrende sjø blir til.

Tro og håp, og kjærlighet
- en er liten, og en er stor
    - Hvor skal vi kaste ankeret hen?
    - Her kan vi være, her er det godt, hiv det på det dypeste dype!
    sa du.

Fem hundre meter,
og fem hundre år
og enda så synker jeg litt
    - Slekter som kommer
    - Slekter som går
Jeg så dem på havets bunn -
Alle som drømte
alle som sov
    - Gi slipp! ropte du. - La dem gå!
    - Det Livet Du Lever
    Må Du Leve Nå!

Opp til havets overflate
er som til en himmel
    - Engler stiger opp på ny
og deilig er den himmel blå.
Dine pinner klirrer
og jeg er Her
og jeg er Nå.

Hold rundt meg,
sa du og gråt
du er liten, jeg er stor -

Du var min mamma
Du var min mor.
- Hvor er det nå du bor?

Ro, ro til fiskeskjær - 
Mange minner fant jeg her
 - Er det her på fiskeskjæret du er?

Kjærligheten lever evig. Takk, Marian, for at du var der.

Klem fra Tone

'Mama Knitting Big Sister Home'

Mamma strikker storesøster hjem

Mamma strikker
storesøster hjem
Hun har storesøsters kropp
i fanget
Pinner klirrer
mens hun lengter
storesøster hjem

Storesøsters kropp
er full av stjerner
Nøstene av garn er sol
og måne
triller rundt og rundt
til de blir borte
Da skal storesøster
komme hjem


Vannvoggesang

Spill av små bjeller
stjernedryss
silke
vann og myk sand
fiskene nynner

og sjøstjerner danser
langsomt

til en stille konkyliesang

Slør som kysser
skjell som hvisker
drømmer

om en himmel

No comments: